Å slette personopplysninger kan høres enkelt ut: Du trykker på delete og alt er borte. Men ifølge GDPR er virkeligheten mer kompleks. En feilaktig sletting kan innebære at opplysninger likevel finnes igjen i systemer, sikkerhetskopier eller hos leverandører – og da oppfyller ikke organisasjonen kravene til personvern.
I dette innlegget får du en grundig gjennomgang av hva GDPR krever, hvorfor korrekt sletting er så viktig, vanlige fallgruver og praktiske tips til hvordan du kan sikre at sletting skjer korrekt og sporbar.
I henhold til artikkel 5 i GDPR gjelder prinsippet om lagringsminimering: personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet. Når formålet opphører, skal opplysningene slettes eller anonymiseres.
Å se bort fra dette er ikke bare en juridisk risiko. Personopplysninger som ligger igjen uten formål kan bli en belastning for hele organisasjonen; de kan lekke, misbrukes eller utilsiktet brukes på en måte som aldri var ment.
Hvis sletting ikke skjer på riktig måte risikerer organisasjonen å:
Det handler altså ikke bare om å følge loven, men også om å vise ansvar, skape trygghet og bygge langsiktig tillit.
Å «slette» betyr ikke alltid at data forsvinner automatisk fra alle systemer. I virkeligheten blir personopplysninger ofte liggende i databaser, logger og sikkerhetskopier. GDPR forutsetter derfor at organisasjoner har rutiner og tekniske løsninger som gjør at opplysningene ikke lenger er tilgjengelige eller identifiserbare.
Sletting kan derfor innebære flere nivåer av tiltak:
Det avgjørende er at opplysningene ikke lenger kan kobles til en identifiserbar person – uavhengig av teknisk metode. Mange organisasjoner gjør feil når de tror at «tilgangen er stengt» er det samme som slettet. Det er det ikke.
Sletting skal skje når:
Det finnes imidlertid unntak – for eksempel når det er rettslig grunnlag for videre lagring, som bokføringsloven eller krav fra arbeidsretten. Her er det viktig å dokumentere hvorfor sletting ikke skjer direkte, og hvor lenge opplysningene i så fall lagres. I slike tilfeller veier det nye rettslige grunnlaget tyngre enn retten til sletting.
En vanlig felle er at organisasjoner lagrer opplysninger «for sikkerhets skyld». Men GDPR krever at dere kan begrunne lagringen med et tydelig formål og rettslig grunnlag – ellers er det lovbrudd.
Det er viktig å skille mellom begrepene:
Merk at pseudonymisering ikke er det samme som anonymisering. Pseudonymiserte data kan fortsatt knyttes til en individ og omfattes derfor av GDPR. Derimot er pseudonymisering et viktig teknisk sikkerhetstiltak som reduserer risikoen for enkeltpersoner, fordi det blir vanskeligere å koble informasjonen til en person.
Forskjellen er avgjørende i praksis. Et anonymisert datasett kan brukes til analyse, statistikk eller rapportering uten at GDPR gjelder – men bare dersom anonymiseringen er reelt irreversibel. Mangler her er en av de vanligste feilene organisasjoner gjør.
For å sikre at sletting skjer på riktig måte bør organisasjonen arbeide systematisk:
Med disse stegene blir sletting en kontrollert prosess fremfor en ad hoc-tiltak.
Disse fallgruvene viser at sletting krever både teknisk kompetanse og tydelige prosesser – det holder ikke å bare trykke på en knapp. Systematisk arbeid reduserer risikoen for feil og gir organisasjonen trygghet både ved tilsyn og interne revisjoner.
En kommune kunne havne i en situasjon der Datatilsynet retter kritikk for ikke å ha slettet personopplysninger i et gammelt saksbehandlingssystem. Selv om opplysningene ikke lenger brukes, kan de bli liggende i databasen og være tilgjengelige for flere brukere.
Med en tydelig slettingsrutine og dokumentasjon kunne kommunen vist at de oppfylte kravene – og unngått tilsynstiltak.
Eksemplet viser at det ikke alltid er viljen som mangler, men rutinene. Når ingen har ansvar og prosessene mangler, blir risikoen stor for at data blir liggende igjen i glemte systemer.
En ofte glemt del av slettearbeidet er koblingen til behandlingsprotokollen i henhold til artikkel 30 i GDPR. Der skal organisasjonen dokumentere hvilke behandlinger som skjer, formål, rettslig grunnlag og lagringstid.
Ved å holde behandlingsprotokollen oppdatert får dere en naturlig oversikt over når opplysninger skal slettes. Hvis formålet har opphørt eller lagringstiden er utløpt, fremgår det direkte i protokollen – noe som gjør det enklere å handle i tide.
På denne måten blir behandlingsprotokollen ikke bare et lovkrav, men også et praktisk verktøy for å unngå at opplysninger blir liggende lenger enn nødvendig. Den kan dessuten brukes som en kontrollpunkt ved interne revisjoner eller i forkant av tilsyn fra Datatilsynet.
Sletting bør ikke sees på som et isolert tiltak, men som en naturlig del av hele personvernarbeidet.
Organisasjoner som integrerer sletting i livssyklusen får bedre kontroll, sparer tid og styrker tilliten både internt og eksternt. Sletting blir da ikke en administrativ byrde – men en naturlig del av et sunt informasjonsflyt.
Mange organisasjoner opplever at sletting føles overveldende. Data er spredt i ulike systemer, ansvar er uklart og rutiner mangler.
Med Privacy as a Service får dere:
Book en demo i dag og se hvordan dere kan slette personopplysninger på riktig måte – trygt, sporbar og i tråd med GDPR.